Wikipedia februar 28, 2007

Leksikonselgerne har mistet store markedsandeler til verdensveven det siste tiåret, og med gratis nettencyklopedier som Wikipedia er kanskje slaget om de kunnskapssøkende horder helt og holdent tapt? Eller kan man egentlig stole på at det man finner i Wikipedia er pålitelig informasjon?

For mens Store Norske Leksikon og Encyclopedia Britannica er skrevet av høyt utdannede eksperter, er Wikipedia skrevet av vanlige, dødelige mennesker som deg og meg.

 

Mannen i gata kan slippe til og skrive artikler i Wikipedia fordi det er basert på wikisystemet. En wiki er en webside som tillater enhver bruker til å legge til eget materiale og å redigere eller slette materiale som andre brukere har lagt til. Ideen bak, som samsvarer med navnet, som stammer fra det Hawaiiske ordet wikiwiki som betyr «hastig» eller «kjapp», kom fra Ward Cunningham. Han ville lage en så enkel online database som overhodet mulig. Ut i fra dette utviklet han i 1994 den første wikiserveren.

Nupedia var navnet til et tidlig forsøk på å lage et gratis leksikon på internett. Prosjektet var basert på at eksperter skrev artiklene, som gjennom et system ble vurdert av andre eksperter. Dette skulle vise seg å være en svært langsommelig prosess. Men da man slo det sammen med et annet prøveprosjekt med wikis som grunnlag, ble det straks fart i sakene. Wikipedia så dagens lys 10. januar 2001. Et halvt år senere hadde leksikonet førti tusen artikler. Et imponerende tall som det ville tatt mange år for et lite ekspertpanel å matche.

 

Wikipedia finnes nå på over 200 språk, og har ekspandert til over 6,6 millioner artikler, 1,6 av de på engelsk. De tolv største språkene, som norsk er en del av, har over 100 000 artikler hver. Og med over 6 millioner registrerte brukere på verdensbasis, i tillegg til alle uregistrerte, står Wikipedia nå som et av de mest besøkte stedene på nettet.

Enhver nettbruker kan altså skrive og legge til, eller redigere artikler i Wikipedia, som dermed blir en kollektiv samling av informasjon og kunnskap. Feil og andre mangler ved artikler blir som regel raskt fanget opp og utbedret av andre, mer kunnskapsrike brukere på feltet.

At artikler er små og uferdige er slett ikke noe negativt i Wikipedia. Disse blir kalt stubs, og kan utvides av andre brukere for å gjøre informasjonen utfyllende nok. En slik mulighet for kumulasjon av kunnskap er et av Wikipedias aller største fortrinn.

Sabotasje blir som regel fort oppdaget og ryddet bort. Likevel har det vist seg at det er vanskelig å unngå alt. Spesielt de små språkene, med få brukere, har vist seg sårbare for vandalisme.

Det finnes administratorer som har mulighet til å permanent slette upassende innlegg, i tillegg til at Wikipedia kan blokkere IP-adresser eller brukernavn. Men det at antallet som ønsker at Wikipedia skal fungere, utnummererer antallet som ønsker å ødelegge, er kanskje er den største grunnen til at sabotasje ikke har knekket Wikipedia.

 

Ward Cunningham uttalte at « Wiki is inherently democratic- every user has exactly the same capabilities as any other user». Det er muligens sant i tilfellet Wikipedia at hver bruker har like stor mulighet som enhver annen bruker til å skrive artikler, og at leksikonet i så måte i aller høyeste grad er demokratisk. Problemet er bare at slett ikke alle benytter seg av denne muligheten. For den engelske utgaven er over halvparten av redigeringen gjort av 0,7 prosent av alle brukerne. Det store antallet av brukerne redigerer bare nå og da, mens størstedelen av redigeringen ellers blir gjort av noen få, faste brukere. Dette faktum gjør også at noen stiller spørsmål ved nøytraliteten i mange av Wikipedias artikler. Wikipedia merker derfor artikler der subjektiviteten kan dras i tvil med en rød «Stop Hand» sammen med teksten «The neutrality of this article is disputed». Eksempler på slike artikler er om monogami, Fidel Castro, terrorisme og AIDS konspirasjonsteorier. I tilknytning til artikler som disse finnes egne debattsider, der folk med forskjellige syn på saken kan få utløp for sine meninger.

 

Wikipedia er en enorm suksess som bare fortsetter å ekspandere. Men selv om wikisystemet gjør at artiklene i de alle fleste tilfeller inneholder informasjon man kan stole på stemmer, så er det et stykke igjen før Wikipedia har samme autoritet i spørsmålet om pålitelighet som de gamle, ekspertskrevne leksikonene.

 

Vil du lese mer om Wikipedia kan du for eksempel Stians blogg, Tuvas tanker om temaet,

 eller Ivanas artikkel.

Kilde: Sunstein, Cass R. (2006): Infotopia, Oxford University Press